Reise og depresjon

Flukt eller terapi?

Etter en time på tlf med storebror på andre siden av jorda begynte jeg å tenke på omgivelser og dens betydning. Han måtte flytte for å ha det bra og han har det bedre enn de fleste jeg kjenner.

I en av mine tyngre perioder, vår 2017, dro jeg alene til en liten leilighet i Spania. Jeg hev med et par sommerkjoler, tre pakker sigaretter og en solhatt. Etter to døgn landet jeg og hadde absolutt ingen planer. 

Jeg tvang meg selv ut av internett og inn i virkelighet. Brukte mye tid på å vandre inni mitt eget hodet på godt og vondt. Jeg innså m.y.e og begynte sakte å gi næring til sunnere tanker og ideer. 

Om dagen lå jeg ved havet og leste poesi, svømte i vinden. Om kvelden skrev jeg med beina dykket i bassenget. Innimellom poesien, switchet jeg mellom å lese kognitiv terapi og om Andy warhol.
Jeg hadde også kjipe stunder såklart, men etterhvert begynte jeg å ta opp gitarspilling samt låtskriving. Dette hadde en revolusjonerende helbredende effekt på sikt. 

Jeg ble vekket av solen hver eneste dag.
Frokosten besto av havregryn, banan med melk, et glass vann i sitron og nytraktet kaffe etterfulgt av sigaretter. (Funfact: bananer har et snev av virkning mot depresjon ettersom det inneholder høye verdier av aminosyren tryptofan, noe som omvandles til serotonin (glede) i kroppen. Dette leste jeg på matvarebutikk Meny senere samme år) 

Det nest mest helbredende må ha vært ettermiddagssolen. Hele kroppen gliste fra øyne til ører og jeg ble reparert for noen timer. Har i ettertid skrevet så mange dikt og skriveri om denne GOLDEN HOUR at jeg burde gått lei. 

Men fortsatt husker jeg den første deilige følelsen på balkongen med mine bleike bein mot den duse, varme sola cirka klokken fem halv seks om ettermiddagen. Så vakker og behagelig at jeg kunne gråte. Det var sterke endorfiner for en som meg. 

Jeg interesserte meg også lite for menneskelig kontakt , dermed fikk naturen spille en større rolle. Villblomster er definitivt noe av det fineste jeg vet og de fantes overalt. Fargerike, ville og vakre.

Oppsum: Reise behøver ikke å være flukt, men terapi. 

Tips på reise: Skru av internett. Lytt til omgivelsene. Lytt til hjertet. Gå den lille turen. Ikke ha forventninger til deg selv. Tør å gi egenomsorg. Si stopp til negative tanker. 

Man straffer seg selv så ufattelig unødvendig mye.

Depresjon (og angst) er selvsagt individuelt. 
Jeg vil likevel anbefale å steppe fysisk lengre ut av egen boble, uavhengig av sykdom. 
Å reise har hjulpet meg, selv på mitt aller verste.